Tanker om avl.


Husk at en oppdretter har mange valper og valpe kjøpere og kontakte, det er ikke alltid like lett å sette seg ned med listen å ringe rundt til dere alle.... det vil ikke dermed si at vi ikke tenker på hver en liten valp og hvordan de har det, for det gjør vi virkelig.


Når man er oppdretter,så er det viktigste å hele tiden "lage" bedre dyr enn foreldre dyrene.. Man leter etter den "perfekte" partner til sine tisper, gleder seg og venter spent på hva resultatet gir! Så kommer de små til verden, og jammen ser det ikke ut som om noen av de virker litt ekstra lovende! Da bare MÅ man ta vare på de, for kanskje senere å kunne avle videre på de igjen!



Har du tenkt å avle på din tispe er det MYE jobb som ligger bak. Det første du må tenke på når du kjøper valp er hvilke linjer tispa kommer fra, hva som ligger bak både eksteriøret og helsemessig. Når du har funnet en kombinasjon du vil ha valp etter og har kjøpt denne valpen starter jobben med å få hunden godkjent for avl. Skal du produsere liv, gjør dette på en seriøs måte. Jeg synes ikke en tispe skal ha mer enn 3 kull. Den skal ha et liv utenfor valpekassa også, for ikke å snakke om en verdig alderdom.



Dersom du har en hanne du har lyst til at skal anvendes i avl må du ta den med i hundemiljøer, utstillinger og konkurranser. Det er faktisk der tispeeiere ser om de ser noe de synes er bra. Så drar de hjem og sjekker linjer og kombinasjoner som er gjort tidligere. De ser på hannen på neste utstilling/konkurranse, det er mange pene hanner, men få som er "pappapene". Hannen skal utfylle tispa eksteriørmessig. Ha et utmerket gemytt og kunne bruke hodet sitt til noe fornuftig. SÅ blir det tatt kontakt med hannhundeier.

For å få en hund til å trives i utstillingsringen er det en fordel å dra på mange valpeshow. Dette er en utmerket sosialisering for valpen, den blir vant til mange folk og andre hunder. Den blir håndtert av fremmede og ikke minst tatt på, sett på tenner osv. Når hunden nærmer seg 2 år må den HD røntges. Ved A eller B resultat er hunden funnet fri. Så må hunden øyenlyses hos en godkjent veterinær. Er det ikke noe galt med hundens øyne er den helsemessig klar for avl. Da hunden er blitt 2 år og har oppnådd tilstrekkelig premiering (kr 340,- pr utstilling) i henhold til raseklubbens krav, kan du begynne å se deg om etter linjer du vil krysse inn i dine linjer. Jeg synes hunden bør ha oppnådd CK på utstilling før den anvendes. CK viser at hunden er over middels bra. Poenget med avlen er at rasen skal bedres, ikke bare videreføres. Da du har funnet disse linjene, må du se etter hanner som er etterkommere av disse linjene.


Like viktig er søsknene til din tispe og søsknene til den utvalgte hannen. Her er www.dogweb.no et uvurderlig hjelpemiddel. Her finnes alle resultater som en hund har, både prøver, konkurranser, utstilling, søsken, foreldre, helsestatus osv. Er hannen brukt i avl tidligere så får du også opplysninger om avkommene her. Hunder med gemytt- eller temperamentsproblemer skal aldri brukes i avl - uansett hvor friske de ellers måtte være. Hunder med kroniske lidelser skal ikke brukes i avl. Hunden skal ha et rasetypisk eksteriør, den skal fungere og bevege seg sunt og effektivt ut ifra de rasetypiske forutsetningene.



Uten kunnskaper og samvittighet hos oppdretter, og uten av det stilles krav til avlsdyrene. Vil rasens kvalitet synke dramatisk på kort tid. Oppdrettere har en enorm stor innflytelse på kvaliteten og på hvilke kriterier, korrekt behandling av tispe og valper, samt riktig oppfølging, vil være avgjørende for om valpene utvikler seg til friske og harmoniske hunder.
 
All rase avl har et felles mål. Den søker å gjøre flest mulig individer mest mulig lik det idealbildet som skisseres i rasens stanndard. Gjennom avl kan vi forbedre hundens talent, forandre styrken og forekomster av de ulike egenskapene. Slik forskning tar tid og framskrittene er ikke lette å registrere. Dagens avls strategi er roten til fremtidens hund. Det er mennesket som har ansvaret for en positiv utvikling.
 
Dersom man ønsker å forbedre en rase på tre vesentlige punkter, bør man ta tiden til hjelp og arbeide med en egenskap av gangen. Praktisk avls arbeid har helt fra Steinalderen av vært avhengig av å velge avlsdyr med gode egenskaper.
 
Dagens tisper oppdrar sine valper på samme måte som ulv og hunder har gjort i tusener av år. Denne langvarige gjennomprøvingen av naturens forsøkslaboratorium har meislet ut den metoden som best forbereder avkommet til det framtidige sosiale liv. Oppdragelsen starter allerede første dag vi møter dem. Vi skal overta etter tispa.
 
Skjønnhet er en bruksegenskap ved hunder. Denne varierende estetiske sans har også hatt innvirkning på hundens utvikling. Den førte til det vi i dag kaller raser, dvs hunder som er kjennetegnet ved sitt ytre. De eldste hunderasene er flere tusen år gamle. Men først for omtrent hundre år siden begynte bevisst og organisert avl av rasehunder.
 
Da ble hundeklubber og kennelklubber stiftet, og man ble enige om hva som skulle karakterisere de enkelte rasene. Dette kaller vi i dag eksteriørstandard. Denne inneholder utseende og ikke noe om de bruksegenskapene som karakteriserer rasene.


  Kennelklubbene har utarbeidet en såkalte «standard» for hver enkelt rase. Utstillinger, konkurranser og mesterskap innbærer at utdannede (kyndige) dommere og eksperter fremmer avl med hunder som enten opprettholder eller forbedrer rasen (er rasetypisk) i henhold til denne standarden. Dette medfører, naturligvis og dessverre, også en viss risiko for at eksemplarer av overdrevene typer skapes, som ikke reflekterer den standarden som rasen har eller skal ha. Dette fordi ekspertene kanskje vektlegger sine «personlige meninger» i større grad enn ønskelig. Her er det selvsagt et problem at oppdretter og dommer i mange tilfeller også er en og samme person.
 

Fédération Cynologique Internationale (FCI) er topporgan for en rekke nasjonale kennelklubber rundt om i verden, inkludet Norsk Kennel Klub i Norge og de andre kennelklubbene i Norden. Organisasjonen ble stiftet 22. mai 1911, med formål å fremme og beskytte kynologien til renrasede hunder med alle midler som måtte ansees nødvendig. De opprinnelige landene bak stiftelsen var Belgia (Société Royale Saint-Hubert), Frankrike (Société Centrale Canine de France), Nederland (Raad van Beheer op Kynologisch Gebied), Tyskland (Kartell für das Deutsche Hundewesen en und Die Delegierten Kommission) og Østerrike (Osterreichischer Kynologenverband). Organisasjonen gikk imidlertid inn som følge av første verdenskrig, men ble re-stiftet i 1921 av Société Centrale Canine de France og Société Royale Saint-Hubert. FCI organiserer i dag 80 medlemsklubber og kontraktspartnere, fordelt på like mange land, og annerkjenner 332 hunderaser, som hver har sin egen standard. Historisk sett ble hundene i 1885 inndelt i 20 grupper (ref. den franske stamboken Livre des Orignes Franscais). Disse ble redusert til 11 grupper på begynnelsen av 1900-tallet, for så i 1950 å bli til de 10 gruppene organisasjonen i dag har, som hver består av en eller flere underseksjoner.



Tekst av Lillian F.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

27.11 | 22:00

Hei :) Har en gutt som er ledig :)

...
27.11 | 21:59

Hei :)

For å få informasjon ang schapendoes valper gå til FB siden Urtehagen. Ring 95750195 . Dere er hjertelig velkommen :)

...
27.11 | 19:29

Hei , er på jakt etter en bolonka valp ! Har du noen til salgs nå ?

...
18.11 | 08:05

Spennende at du tenker valper 2018. Vi er interessert i en tispe og lurer på om du kan holde oss informert.
Er det mulig å besøke kennelen for en prat?
Morten

...
Du liker denne siden