Oppdretterskolen 1 2014

  November 2014

Oppdretterskolen del 1

Når man ikke er så kjent i Oslo så er det kjekt med ei venninne som er sjåfør og finner frem, for jammen var ikke denne Veterinærskolen rimelig kronglete å finne. 


Undervisningen foregikk på Veterinærhøgskolen i Oslo. Man trenger store auditorier når man skal forelese for 180 oppdrettere. Som alltid når jeg er på foredrag så prøver jeg  å få tatt bilder og å noterer for å lære mer og huske bedre. Ting er enklere å huske i ettertid når en ikke bare lest folier på foiler. Men med levende og engasjerte foredragsholdere så gikk begge dagene veldig fort.



Hovedforedragsholdere var Astrid Indrebø og Hilde Bremnes som jobber i matttilsynet.



Oppdretterskolen i stikkordsform.



Kvalitetssikring av avl. Listen over arvelige sykdommer blir stadig lengre. De siste 20 årene har det vært stor utvikling innen veterinærmedisin. De syke hundene lever lenger nå, det er derfor de blir flere. Hva vil vi ha? Forbud og kontroll, frihet under ansvar, åpenhet og samarbeid? Til tider kan det virke som om de som er åpne om ting blir straffet isteden for å bli roset. Det er ikke det som skal være hensikten med åpenheten. Det skal oppfordres til åpenhet for å bedre avls grunnlaget. Det er ikke flaut å oppdrette eller eie en syk hund. Men det er feigt å ikke si noe om det. Ingen hunder er fri for defekte gener.



Pr i dag er RAS-dokumentet utarbeidet for mer enn 100 raser.

Dommerkompendiet Anatomi og Bevegelse er på 90 sider

Det planlegges en webbasert program på hunders bortgang, alder og årsak.

Nordisk kennel union har samarbeid med FCI internasjonalt. Men det er opp til oppdretterne om dette skal fungere.

Spontane endringer i gener kalles mutasjoner (defekter). Det er trolig mutasjoner som har gitt opphavet til det store mangfoldet av raser. Mennesker har alltid "tattvare på" annerledes valper. Med 5 forskjellige kropps fasonger og  10 farger gir 32 688 kombinasjoner. Allerede 3 500 år f.kr var det stor variasjon blant hundene i størrelse og farger.

I 1877 arrangerte Christiania jegerhundklubb sin første utstilling for alle jakthunder.

Gener - DNA - Arvestoff
Hund har 78 kromosomer, katt har 38 og mennesker 46. Gener er plassert på kromosomer og er ordnet i par. En fra hver av foreldrene. Autosomer er kroppskrommosomer 38 par. Kjønnskromosomet er kun ett par (X eller Y) xx-jente xy-gutt

Kromosomet er basert på 4 forskjellige baser som blir til et gen. Vanlig celledeling Mitose og reduksjonsdeling Meiose som kjønnscellene deler seg. Ellers ville avkom fått dobbelt så mange kromosomer som sine foreldre. Locus er stedet hvor et gen sitter. Allel er en egenskap i et kromosom, hver egenskap har sin egen Locus.

Det kan aldri være mer enn 1 alell på 1 locus på 1 kromosom på 1 individ. Det er ingen som har tomme locus. Alle gener er enten dominant eller recessiv. Dominant gen trengs kun et gen for at egenskapen skal komme til uttrykk. Recessivt gen, da trengs det to like for at dette skal komme til uttrykk. Gentester viser at små bokstaver er recessivt og de store bokstavene er dominante. Vi må ha minste 100 eksemplarer for å kunne regne statistikk. Homozygot like gener i locus. Hetrozygot er ulike gener i locus. Genotype er den egenskapen som sitter i kromosomet, fenotype er det som gir seg til uttrykk, det du ser. Koblede gener er et gen med flere egenskaper. Letale gener medfører tidlig død. Hoder er noe av det vanskeligste å endre på i avl fordi det består av så mange komponenter.

I 1988 fikk vi kuperingsforbud i Norge. Dette medførte til et testprosjekt mellom Corgie og Boxer som ble utført av Dr Bruce Cattanach. Klikk på linken og les selv, se bilder av prosjektet.



Tobias Revold gjennomgikk øyesykdommer som er listet opp på skjemaet for øynelysing av hund. Om du får kryss på punkt 3 & 15 så er katarakten arvelig. DNA-tester og hvordan de bør brukes i avlsarbeidet. DNA påviser selve genet som gjør hunden syk. Det er ikke samme genet som gir samme sykdommen hos flere raser, Slike tester er rasespesifike og sykdomsspesifikke, Vi må ikke komme dit at vi tester for testen sin del, men fordi vi skal kartlegge et problem på rasen. Raseklubben bestemmer hva som skal registreres i DOGWEB, ikke den enkelte hundeeier som foretar test av sin hund hos dyrlege.

Samme sykdom kan ha ulik nedarving. Viktig å kjenne tilstanden i populasjonen så du kan gjøre viktige valg. Noen er familiære og ander er rasetypiske uten kjent arvegang.

Helse og HD/AD
Vi regner med at HD har en arvelighet på 10-60%. Vi har i dag screening programmer hvor vi undersøker hunder uavhengig av klinisk forekomst. I dag har vi kjent HD status på 95 raser. Veterinæren har kontrakt med NKK for å kunne ta og sende inn bilder til NKK for avlesing. OM veterinæren ikke følger avtalen blir veterinæren ekskludert fra NKK for videre samarbeid.

Seleksjon er effektivt bare i den grad forskjellen mellom individene er genetisk betinget. 

Største problemet på alle hunderaser i dag er HUDPROBLEMER.

Dag 2



Rein avl, samme rase
Utavl, mindre i slekt enn gjennomsnittet av rasen
Innavl, mer i slekt enn gjennomsnittet av rasen.

Evolusjon er endringer over tid, det vil si neste generasjon. For å få til utvikling må vi ha variasjon mellom individer. Noen individer må få flere avkom enn andre. Naturlig seleksjon vil si at de individene som er best tilpasset miljøet overlever. Styrt seleksjon er det vi driver med i vår avl. Målrettet utvalg på grunnlag av forutbestemte kriterier. Velge de beste individene. Genetisk beste, er de beste individene. Vi driver da med avkombedømmelse. Funksjonelle friske hunder. Gemytt er det aller viktigste. Alle skal ha glede og nytte av individet. Ikke unnskyld hunden - det er du som kjenner hvordan dine hunder er!

Kartlegging av arvelige defekter:
- alvorlighetsgrad
-utbredelse på populasjonen
- diagnostiseringsmulighet
- kvalitetssikring av diagnosen
- samarbeid og tillit for å få eksakte og korrekte observasjoner
- bruk kun klinisk friske hunder i avl

Innavl - Linjeavl
Slektskap angir hvor stor del av genmassen som har samme opprinnelse. Innavlsgrad regnes på stamtavle på 6 generasjoner. 
50% foreldre
25% besteforeldre
50% søsken
25% halvsøsken
12,5% søskenbarn

Innavlsdepresjon  1+1=1  isteden for 1+1=3
Øker graden av forutsigbarhet, gir redusert genetisk variasjon, dobling av defekter, dobling av lektale gen, reduserer immunforsvaret. 

Genetisk flaskehals - plutselig innsnevring av populasjonen. Få aktive avls individer i en  generasjon. Dette vil innsnevre den genetiske variasjonen. F.eks overdreven bruk av en hannhund. Matadoravl er helt uønsket. Dette gjelder ikke bare hannhunder, men også tisper i små populasjoner. 5% av registrerte valper i en 5 års periode. 2% ved større populasjoner. 

Avlen må planlegges i generasjoner, så en ikke får stor grad for innavl i neste generasjon. En god avls hund gir ikke nødvendigvis bedre valper enn seg selv. En god avlshund gir bedre valper enn rasens gjennomsnitt. Det alt for store krav til en hannhund skal brukes i avl, enn det er når en tispe settes i avl. Rasens standard skal brukes som arbeidstegning. Avl i små populasjoner gir stor inavlsgrad. Vi må ha genetisk variasjon å velge i. 

Effektive individer.
Bruk like mange tisper som hanner. Alle hunder får like mange avkom ved tilfeldige parringer. Ved for mye bruk av enkelt individer gir det lite antall effektive individer.


Det optimale er 60-70 effektive individer i hver rase.

Rasespesifikke avl kriterier med Kristin Aukrust som er NKKs avls konsulent. Raseklubbene har utarbeidet RAS-dokument for sin rase. Avlesstrategi for hver enkelt rase. Dokumentet skal brukes som et redskap for å sikre sunn hundeavl. Korte og langsiktige mål skal defineres. Beskrive hvordan målene skal nås. Ivareta kvaliteter og fortrinn.Utfordringer og forbedringspotensiale. Hva som er bra som må tas vare på. Bevisstgjøring overfor rasemiljøene gir en gjennomtenkt avl. Hensikten er ikke å innføre en rekke avlsstrategier sentralt i NKK. RAS skal revideres hvert 5.år, evalueres hvert år. Det er det styret i klubben som har ansvaret for. Så langt er NKK imponert over den jobben som hundeklubbene har lagt ned i dokumentet.  

Genetisk variasjon er en forutsetning for at rasen skal få en avlsmessig framgang. RAS definerer mål og strategier, og ønsker man rask framgang som mulig så må man ha en sterk seleksjon. Jo sterkere seleksjon, desto større framgang for de andre egenskapene. Jo færre ting vi vil endre på, jo sterkere vil framgangen bli.Finn balansen mellom de beste for å opprettholde populasjonen.

-bruk nok hunder i avl
-ingen brukes for mye
-lav innavlsgrad
-kombinasjoner bør ikke gjentas, bedre med mange halvsøsken enn mange helsøsken.

Ubeslektede hunder gir liten inavlsgrad i neste genrasjon. Inavsgraden skal holdes under 6,25%. 2,5%-5% på de større rasene. Tenk innavlsgrad for hele rasen ikke bare i hvert enkelt kull. En inavlsøkning på 0.5% pr genrasjon anbefaler genetikerene. Dette er på populasjonen og ikke pr kull. Dette sier noe om hvor lenge en rase kan klare seg med sin egen populasjon uten å gå til grunne. Derfor skal ikke kombinasjoner gjentas.

Hundene lever i familien og det er flest hverdager. I dagens samfunn så er det store forventninger til at hunden skal tilpasses samfunnet. I gamle dager løp ungene litt raskere over gårdstunet til de sinte hundene.

Adferd er subjektivt, diffust, lite målbart, lett å bortforklare, lett å nedprioritere. Det er viktig å opplyse valpekjøperene om hva de kan forvente av rasens egenskaper.


Avlsprogrammet for å redde Lundehunden. Valpen til høyre har buhund som pappa. Ved videre parring så blir det en renraset hund etter 4. generasjon.



Som du ser så avles det på 13,2% isteden for 50% av populasjonen. Nesten 87% av norske hunder blir ikke avlet på. Desto viktigere er det at de som det blir avlet på er seriøs avl! All avl dreier seg om å ivareta valpens helse. Mentale problemer, immunforsvar og reproduksjonsevne. Mentale fysiske vilkår for avlsdyrene. Miljøet som gir valpen en god fysisk og mental utvikling, god sosialisering. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl.


Sunn hundeavl: Mentalitet, glede, entusiasme, funksjonell helse, utføre arbeid med glede, mot. Dette gir sunne veteraner! Målet er inkluderende avlsstrategi i opplæringsøyemed. Se helheten! Det er både en funksjonell helse og en genetisk helse. Ingen er fri for defekter om vi leter lenge nok, vi må være realistiske med målet vårt. Rasemiljøer "straffes" fordi de er flinke til å dokumentere rasens helse. For hvem har ikke hørt at blandingshunder er mye friskere enn rasehunder? Klart de er det, de blir jo ikke sjekket for noen ting før de er så syke at de ikke klarer å fungere normalt. Ingen rønging og screeninger. Ingen prøver uten at det er store symptomer. 

I dag har vi over 400 arvelige sykdommer hos hund. Over 50 av disse er rasespesifikke. 200 av disse har kjent arvegang. Avlsreglene må ikke utelukke mer enn 50% av avls populasjonen. Om man har en rase med 400 registreringer i året, kan ikke en hund ha mer enn 100  valper i hele sitt liv. At en ikke vet betyr ikke at det ikke er noe. DNA tester og andre resultater må brukes med fornuft. Samme konstruksjon for funksjonell anatomi. Grensen mellom det normale og ekstreme er liten.

Det har kommet en ny BSI  (Breed Specific Instructions) Dommerinsturksjoner som gir uttrykkelig beskjed om å unngå ekstreme helseproblemer. Bedømme forrige generasjons avl. På Flat coated retriever står det at dommerene skal være påpasselige på øynene. Burde vi ikke blitt opplyst om dette på oppdrettersaminaret med retrieverklubben som vi hadde for et par uker siden? Kommer ikke slike krav fra raseklubbene, hva dommerene skal se etter?


I bunn og grunn BRUK SUNN FORNUFT!



Tekst og bilder av Lillian F.