Historie
Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt veldig populær på Kontinentet. Interessen steg særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80.

Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher Klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb. I 2000 gikk dvergpinscherne sammen med pinscher og affenpinscher i en ny raseklubb: Norsk Pinscherklubb. 15. august 2001 ble vi godkjent som samarbeidende klubb med Norsk Kennelklubb, med virkning fra 01.januar 2002.

Beskrivelse
Dvergpinscheren er en liten, kvadratisk hund. Ideelt sett skal den være 25-30 cm høy ved skuldrene og 4-6 kg. Rasen skal se ut som en forminsket utgave av den større pinscheren, som den er avlet ned fra. De har ører som enten står rett opp eller henger ned. Det vanligste er at de står.

De er livlige, humørfylte, lettlærte og kreative. De har fortsatt en god del vaktinstinkt i seg, som det er viktig å ikke forsterke. Dvergpinscheren er generelt noe reservert overfor fremmede, men redde eller nervøse skal de ikke være. Når man har en rottejeger i huset er det også viktig å planlegge og ta sine forholdsregler hvis huset rommer andre smådyr.

Aktivitetsnivået er ganske høyt og de trenger både fysisk og mental stimulering for å trives. Det viktige er å passe på balansen, slik at det ikke blir for mye. En aktiv hund trenger å få nok ro, slik at de ikke pådrar seg belastningsskader eller får et høyt stressnivå i kroppen. En dvergpinscher kan trives med veldig mange aktiviteter. Mange eiere driver med agility, lydighet, går spor (noe alle hunder liker og er flinke til) osv med sine hunder. Kreativitet og vilje til å se hva hunden liker gir mange muligheter til utfoldelse og å ha det morsomt sammen.

Dvergpinscheren er en veldig sunn og frisk rase. Det som kan dukke opp er øyesykdommer, kneleddsproblemer og noe hudproblemer (demodikose). Raseklubben ønsker å beholde rasen sunn og frisk og har derfor krav til at avlsdyr skal sjekkes jevnlig for øyesykdommer og sjekkes for kneleddsfeil. For å ha en bred oversikt over helsesituasjonen til rasen, setter vi stor pris på alle eiere som helsesjekker sine hunder ved rett alder. Uansett om de konkurrerer i noe eller er selskapshunder, vil helseresultatene registreres hos NKK og gi viktig informasjon til raseklubben og oppdretterne.

En så liten og pen hund som dvergpinscheren har lett for å bli sett på som et leketøy, men det er den ikke. De er like mye hunder  som en stor rase og har like mye behov for å være ”hund”. Noen liker store og andre liker små, men vi må aldri glemme at dette er hunder og de har sine behov for å ha et godt liv. En veskehund har ikke et bankende hjerte…

 Litt om sykdom og helse hos dvergpinscheren

Dvergpinscheren er en rase i vekst, men likevel er den fortsatt en relativt frisk rase. Den kan uten problemer bli 14-15 år gammel.

Det er få hunder med øyesykdommer, patellaluksasjon, demodikose eller sykdommer. Selvsagt dukker det opp et sykt individ i ny og ne, men som oftest består hundene de fleste helsetester. 

Norsk Pinscherklubb anbefaler at dvergpinschere som skal benyttes i avl bør være øyelyst fri og sjekket fri for patellaluksasjon. Øyelysningen bør ikke være eldre enn to år, da noen øyesykdommer kan dukke opp senere i hundenes liv.

 

Spesifikke helseproblemer som valpekjøperen bør gjøres oppmerksom på

Øyesykdommer
Øyesykdommer som til tider rammer dvergpinscheren er PHTVL/PHPV og katarakt (grå stær). I 2008 ble 149 dvergpinschere øyelyst, hvorav 8 hadde PHTVL/PHPV grad 1. Ingen hadde katarakt. Dette er gode resultater, som gir en indikasjon på hvor lite utbredt øyesykdommer er på rasen.
For flere år siden hadde vi et tilfelle av PRA, men dette har ikke blitt påvist de siste årene.

Patellaluksasjon
Dvergpinscheren, som mange andre små raser, kan få diagnosen patellaluksasjon (kneskålutsklidning). Det er likevel ikke et stort problem på rasen. Vi har ikke noen statistikk på dette i Norge, men i Sverige kan vi se at det er få tilfeller. I 2008 ble 153 dvergpinschere sjekket fri, mens 11 hadde diagnosen patellaluksasjon. Av disse hadde 7 hunder grad 1 og 4 hunder grad 2. Dette viser at rasen ikke har mange tilfeller av denne sykdommen.

Hudlidelser
Det har i de siste årene dukket opp noen tilfeller av demodikose (demodex canis). Hårsekkmidd finnes hos alle hunder og fører sjeldent til sykdom. Hvis det blir ubalanse mellom hund og midd, kan midden formere seg og føre til sykdom. Demodikose kan være arvelig, men kan også komme av dårlig ernæring, stress, orm, løpetid, nedsatt immunforsvar eller annen sykdom.
For å forebygge mot demodikose eller andre hudlidelser anbefales det å fôre hunden med et kvalitetsfôr, gi ormkur og være obs for stress.
Det skal likevel sies at dette er en sykdom som ikke er mye utbredt blant rasen.
 

Vaksinereaksjon hos pinscher

 

Kort presentasjon

Gjennom årene er det blitt kjent at pinscheren har en viss overfølsomhet for vaksinereaksjon og særlig 12 ukers vaksinen. Riktignok er det andre raser som har mye større forekomst av reaksjoner, men siden pinscheren er en så sjelden rase er det veldig mange veterinærer som ikke har hørt om problemet. Det vanligste når en hund reagerer på vaksinen er at allergien viser seg umiddelbart, gjerne innen en halvtime-times tid etter at sprøyten er satt. Pinschervalpene våre reagerer litt anderledes og det er dermed lett for veterinærene å ta feil og tro det er noe helt annet, eksempelvis hjernehinnebetennelse (symptomene er veldig like). Derfor er det veldig viktig at vi som eiere holder oss informert og dermed kan komme med informasjon så valpen får riktig behandling med cn gang. Det har hendt at veterinærer har nektet å tro på eier og i Sverige var det for noen år siden et helt kull som de ville avlive fordi veterinæren mente det var hjernesvulster.... Da oppdretter til slutt ble tatt på alvor og valpene fikk kortison var de friske og fine igjen etter ca et døgn. Vi har dessverre også opplevd at en valp døde grunnet feilbehandling.

I følge den finske undersøkelsen får ca 18% av pinschervalpene en reaksjon på vaksinen. En del velger å ta halv dose ved 12 uker for å minske sjansen. Det er også en del som får milde reaksjoner og ikke trenger behandling med medisiner.

 

Huskeregler

  • Den typiske pinscherreaksjonen kommer rundt dagene 9-12 etter vaksinen er satt.
  • Pinscheren er en sjelden rase så det er viktig å bevæpne seg med informasjon som kan leveres til veterinæren.
  • Snakk med veterinæren på forhånd og vær sikker på at de er åpne for problemstillingen og tar deg på alvor! Det er ikke alltid like koselig å stå og krangle med veterinæren og kreve prednisolon (vanlig medisin i slike tilfeller) når de insisterer på noe annet.
  • Avhengig av hvor ille reaksjonen er hender det at valpen får en sprøyte der og da og/eller piller du skal gi dem hjemme. Prednisolon er vanlig å gi i noen dager (kortison).
  • Symptomene på reaksjon hos valpen kan være: ustø på bena, feber, skjelvinger, klarer ikke gå, kaster opp, fråder, vanskelig å få kontakt med, generelt dårlig form, veldig uro i kroppen, ikke kontroll på bena, faller om, klarer ikke reise seg, kramper, inkontinens og bevissthetstap.

Hold øye med valpen de første 14 dagene etter vaksinen og særlig rundt dag 10. Hvis valpen er uvel og du syns at symptomene begynner å bli ekle så reis til veterinæren og få behandling! Hør gjerne med oppdretter underveis hvis du er usikker på om du bare er overnervøs, men hvis du syns valpen er veldig dårlig så er det best å få behandling. Siden vaksinereaksjon er at kroppen til valpen har fått et immunologisk sjokk blir det ikke nødvendigvis bedre av å vente så følg nøye med og reis til veterinær når du syns at det begynner å bli ubehagelig. Vaksinereaksjonen pinscherne kan få er ikke farlig, men det krever riktig behandling. Den eneste, virkningsfulle behandlingen vi har sett er kortison.

 

bilde

 

Post-vaccinal reactions in German Pinschers -preliminary report

Minna Leppänen
minna.leppanen@orionpharma.com
DVM Ph.D.
Specialist Diploma in Small Animal Medicine and Surgery

Since early 1980s breeders and puppy owners have noticed unexpectedly high number of postvaccinal complications within the breed. The only published information of the syndrome is the work of Hillgen and Koivisto (1996) that was based on the information collected by the breed club in Finland. The rest of the knowledge is based on the author?s unpublished data of own cases and information I have collected from other veterinarians, breeders and dog-owners. In Hillgen and Koivisto?s (1996) survey 33.2 % of owners reported that puppies had symptoms after distemper-vaccination in Finland. Some annual variation has been noticed. In Great Britain some breeders estimate that about 50% of all puppies show similar symptoms (Morrison D., personal communication); cases have been reported also in Sweden, Norway and Denmark (Kuisma I and. Nilsson, S., personal communication). Recently I found descriptions of some American dogs having similar symptoms in German Pinscher fanciers? internet mailing list. Typical symptoms start usually 9-12 days after vaccinations and may include tiredness, fever, occasionally vomiting and eye discharge. These primary symptoms usually start 1-2 days before neurological signs. Severity of neurological signs has been variable. Some dogs have had only mild tremors, but in severe cases dogs various degrees of ataxia (=disturbances in equilibrium) and seizures have been noticed. In all known cases the symptoms developed after distemper-vaccination and usually after the first vaccination. No correlation between the vaccine types and brands with the incidence or severity of the symptoms could be shown (Hillgen and Koivisto, 1996).

Of all known cases one dog was euthanized with suspected diagnosis of epilepsy without any treatment. No postmortem is available. Another dog died three days after the seizures begun. The most prominent postmortem finding was acute, allergic encephalomyelitis (=brain inflammation) No distemper inclusions or distemper virus could be shown. Laboratory findings from other cases have been unremarkable: the only finding has been mild leucocytosis (=elevated white blood cells) in some dogs. (Hillgen and Koivisto, 1996; Leppänen, unpublished data

The therapy has been based on the presumption of allergic background. Most cases have been treated with various doses, types and routes of administration of corticosteroids. Breeders even advise puppy-owners to give a dog small doses of oral hydrocortisone (available prescription free) as soon as they notice any symptoms. In addition to corticosteroids some dogs have got seizure medication (mostly diazepam or phenobarbital) and in some also sedatives have been administered to dogs with serious seizures. Also, vitamin B-supplementation or antibiotics have been used as well as antiemetics for vomiting dogs. Some cases got no medication. Excluded the two above mentioned cases all dogs have recovered totally in 1-5 days and none is known to have similar symptoms after next vaccinations (Hillgen and Koivisto, 1996; Leppänen unpublished data).

Until now no exact pathogenesis and etiology of post-vaccinal complications in German Pinschers have been found; also reports of cases and effects of treatment trials base mostly on personal experience with own patients or information reached from breeders or other veterinarians who have treated the cases. It is assumed that due a very small population and high degree of inbreeding the German Pinscher breed has some type of immunological defect, which makes the dogs unusually sensitive to distemper vaccines. The presumption of familiar disorder is supported by the finding that dogs that have had symptoms themselves more commonly produce puppies with symptoms than unsymptomatic animals. It is however possible that unsymptomatic dogs have puppies who react after vaccination. The exact mode of heritability is however unclear. Controversially the breed is otherwise very healthy and no reports or experience of other common immunological problems could be found. Also, it is unclear, why these dogs recover so well unlike in other reported breed-specific or suspected immune-mediated encephalitis (Oliver et al., 1997, Vandevelde, 1998).

Because we do not know the exact pathogenesis the treatment was based partly on clinical findings and previous experience with these cases. In order to prevent complications caused by lengthened seizure activity the treatment and doses normally recommended for status epilepticus were used. The use of corticosteroids in these cases is based on assumption that we deal with allergic reactions. No recommendations of exact doses have been made. The cases the author has knowledge about have been treated with various types and doses; I personally prefer short-acting corticosteroids and low doses in order to prevent possible side effects from corticosteroids. It might be also possible that mild cases can recover without treatment: this is supported with the information from owners who tell that their dogs have had symptoms, but got no treatment. Also, some owners probably do not recognize mild symptoms at all. On the other hand the possibility of preventing seizures or minimizing morbidity with early corticosteroid-administration has been discussed. Unfortunately we lack any controlled studies from the effectiveness and usefulness of different treatment regimens.

 

References
Hillgen J., Koivisto M.: Vaccinations and postvaccinal complications in dogs. Faculty of Veterinary Medicine, University of Helsinki 1996, 47 pages
Oliver JE, Lorenz MD, Kornegay JN: Handbook of Veterinary Neurology. W.B. Saunders Company, Philadelphia, 1997, 453 pp
Vandevelde M.:Neurologic diseases of suspected infectious origin. In Infectious diseases of the dog and cat. Ed. Greene CE W.B. Saunders Company, Philadelphia 1998, pp530-540.

                                                                       
Hentet frå
www.norskdvergpincher.no

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

26.07 | 14:05

Hei, har dere valper til salgs?

...
15.07 | 19:55

Hei
Ring meg så tar vi oss en prat.
95750195

...
15.07 | 19:22

Jeg har nettopp mistet min hund som ble 13 år nå i vår. Jeg er nå på utkikk etter en ny valp. Er det muligheter for å kunne få kjøpe en valp så snart som mulig.

...
12.02 | 21:25

Håper det går bra med både deg og hunden din Ingunn. Trist når slike ting skjer. Gleder med til å følge med på bilder av valpene.

...
Du liker denne siden